Feie under teppet – og hva det koster oss som ledere

Jeg har alltid likt gatekunstneren Banksy.
Den ironien. Den presise treffsikkerheten.
På overflaten kan et motiv virke enkelt – men så treffer det midt i magen.

Som bildet av hushjelpen som løfter teppet og feier støvet under.
Som om alt blir borte bare du ikke ser det.

Det er en brutal metafor for hvordan mange ledere håndterer ubehagelige ting.
Og for hvordan ledergrupper altfor ofte gjør det samme – kollektivt.

(Illustrasjon: Banksy, “Maid”, Chalk Farm Road, London, 2006)

Det vi feier under teppet

Vi feier uenigheter, misforståelser, dårlig kjemi, frustrerte team og medarbeidere som leverer halvveis under teppet.

Vi sier til oss selv:

• «Nå er ikke det rette tidspunktet»
• «Jeg vil ikke skape konflikt»
• «Det går nok over»

Men sannheten er at det sjelden bare handler om timing.

Det handler oftere om mot.

Det handler om viljen til å stå i det ubehagelige – og ta tak før det begynner å stinke.

“Vanskelige samtaler”? Nei, nødvendige.

Mange kaller dette for vanskelige samtaler.
Det finnes kurs i å håndtere dem – og det er fint.

Men hos oss kaller vi dem noe annet: nødvendige samtaler.

For ofte er det ikke samtalen i seg selv som er vanskelig.
Det vanskelige oppstår fordi vi venter for lenge.

Når du lar noe få gjære – en konflikt, en misforståelse, en frustrasjon – blir samtalen vanskeligere for hver dag du ikke tar den.

I stedet for en ærlig prat om noe håndterbart, må du plutselig håndtere et verkebyll av følelser, misnøye og skjevheter som har fått gro.

En leder sa det slik etter Vardeveien:

«Jeg hadde kvidd meg for en samtale i månedsvis. Da jeg endelig tok den, var jeg nervøs – men jeg angret ikke. Det gjorde noe med meg. Det var som om jeg fikk pusten tilbake»

Dette er ofte det vi ser: den enorme lettelsen som kommer når man endelig gjør det man vet man burde ha gjort for lenge siden.

Det du utsetter, forsvinner ikke

Problemer vi unngår å gjøre noe med, forsvinner ikke.
De forsvinner bare under overflaten – og så dukker de opp et annet sted.

• En misforståelse blir til mistillit.
• En forsinket tilbakemelding blir til irritasjon.
• En uavklart rolle blir til kamp om kontroll.

Når ting får ligge for lenge under teppet, blir det til slutt umulig å late som det er rent.
Og i ledergrupper forsterkes dette: Den ubehagelige stillheten som oppstår når ingen vil være den som sier det alle tenker, undergraver både tillit og beslutningskraft.

En deltaker beskrev det slik:

«I ledergruppen vår var det mye vi ikke snakket om. Etter Vardeveien begynte vi å løfte det fram i lyset. Det var ubehagelig i starten, men etterpå var det som om vi endelig begynte å jobbe sammen – ikke bare samtidig».

Den nødvendige treningen

I Vardeveien jobber vi ikke bare med modeller for kommunikasjon.
Vi trener på dette i praksis – i trygge rom der folk kan øve seg på å ta opp det ubehagelige før det blir ødeleggende.

Ledere utfordres til å ta samtaler de har utsatt.
Ikke bare i teorien – men hjemme, på jobb, i eget team.

En deltaker sa det slik:

«Jeg lærte å se både meg selv og kollegene mine med nye øyne. Det handler om å være raus, men også tydelig – og å ta tak i ting med én gang».

Og det skjer noe med kulturen når ledere begynner å gjøre dette:

Tilliten øker.

Folk snakker mer åpent.

Energi frigjøres.

Samarbeidet blir reelt – ikke bare høflig.

I team og ledergrupper

I mange ledergrupper er det ikke de store konfliktene som skaper problemer, men de små som aldri blir adressert. En uavklart forventning. En opplevelse av forskjellsbehandling. En usagt frustrasjon.

Når de får leve under overflaten for lenge, blir rommet trangt.
Folk blir forsiktige. Humor forsvinner. Tempoet går ned.

Å rydde opp i dette krever ikke mer teori – det krever mot.
Mot til å si:

• «Dette fungerer ikke for meg».
• «Jeg opplever at vi snakker om hverandre i stedet for med hverandre».
• «Jeg tror vi må rydde opp i dette før vi går videre».

Dette er en sentral øvelse.
Vi hjelper ledere og ledergrupper med å gjenopprette kulturen for ærlighet.
Ikke gjennom konfrontasjon, men gjennom respekt og ansvar.

Refleksjonsspørsmål

Hva har du selv utsatt for lenge – og hvorfor?

Hvilke samtaler vet du at du bør ta, men unngår?

Hva ville skjedd hvis du tok én av dem denne uken?

En øvelse å prøve

👉 Skriv ned tre ting du stadig utsetter.
Velg én du tar tak i denne uken.
Ikke planlegg for lenge – gjør det mens det fortsatt er håndterbart.

Til slutt – et lite spark i leggen

Ledelse handler ikke om å gi inntrykk av å ha kontroll.

Det handler om vilje og evne til å møte virkeligheten slik den faktisk er.

Og virkeligheten blir definitivt ikke penere av å feies under teppet.

Kom til handling

Hvis du kjenner deg igjen i dette – at du har noen utestående samtaler hengende over deg, eller at du altfor ofte lar ting ligge – så vet du hvor du skal begynne.

Ta den praten! Rydd opp!
Og om du vil ha noen som utfordrer deg, støtter deg og hjelper deg å bygge den tryggheten som gjør slike samtaler enklere – da tar du kontakt med meg.

👉 La oss snakke om dette!

Godt lederskap!

John Øyvind Livden