“We all have blind spots. The key is knowing they exist – and having the humility to uncover them.”
– Tasha Eurich
Vi liker å tro at vi kjenner oss selv godt. At vi har selvinnsikt.
At vi – med årene – har blitt tryggere, klokere og mer bevisste som ledere.
Og det har vi kanskje. Litt.
Men:
Vi reagerer fortsatt når vi burde respondere.
Vi antar, når vi burde undersøke.
Vi tråkker i salaten, og skylder på systemet, situasjonen – eller “han andre”.
Vi gjør det alle sammen. Fordi vi har blindsoner.
Blindsonen er den delen av deg… som du ikke vet at du ikke vet.
Du vet – den ubevisste vanen. Den tonen i stemmen. Den blikkflakken. Det stressutbruddet du tror du håndterte elegant.
Det som andre legger merke til – men som du ikke selv er klar over.
Og nettopp derfor er den så farlig:
Ikke fordi den finnes, men fordi du ikke vet at den gjør det.
“Det er ikke det vi ikke vet som skaper problemer. Det er det vi er helt sikre på – som bare ikke stemmer.”
– fritt etter Mark Twain
I Vardeveien bruker vi den psykologiske modellen Joharis vindu for å illustrere hvordan vi kan forstå oss selv:
Det åpne feltet – det både du og andre vet om deg.
Det skjulte feltet – det du vet, men holder skjult - fasaden din.
Det ukjente feltet – det verken du eller andre vet.
Blindsonen – det andre vet om deg, men som du ikke vet selv.
Det fjerde feltet er stedet hvor vekst – eller kriser – begynner.
Forestill deg at du har et lite skilt på ryggen.
På det står det skrevet hvordan du faktisk oppleves av de rundt deg.
Ikke intensjonen din. Ikke selvbildet ditt. Ikke det du håper folk ser.
Men det folk faktisk kjenner på i møte med deg.
Du ser ikke skiltet selv. Men alle andre gjør det.
Mange ledere jeg har jobbet med gjennom lederprogrammet Vardeveien tror de er tydelige. Trygge. Tilstedeværende.
Men så får de en ærlig tilbakemelding.
Og det lander som et slag i mellomgulvet:
“Oj. Er det SÅNN jeg virker på folk?”
Det er vondt å oppdage. Men det er også starten på ekte utvikling.
“Du trenger ikke være perfekt. Men du må være bevisst.”
– Fritt etter John Øyvind Livden ;-)
Spør tre personer du stoler på:
"Hva er noe som er typisk meg – som du tror jeg ikke selv er klar over?"
Stopp. Lytt. Ikke forklar. Ikke forsvar deg. Bare forsøk å ta det inn.
Dette er en av de øvelsene jeg ofte bruker i veiledning av ledere.
Den er ofte ukomfortabel. Men den er alltid verdifull.
Vi gjør det på flere plan – og vi gjør det grundig:
Hos oss definerer vi læring slik: Varig endring av atferd.
Hvis atferden din ikke har endret seg – har du da egentlig lært noe?
Jeg har selv tråkket i salaten (en rekke ganger).
En gang ble jeg så frustrert over et system som ikke fungerte at jeg fyrte av en ganske irritert e-post til leverandøren. Dagen etter fikk jeg et svar. Kort. Saklig. Men med et tydelig hint om at det ikke var systemet som hadde sviktet – det var jeg som hadde rotet.
Uff.
Jeg ble flau. Men også takknemlig.
Tenk om jeg ikke hadde fått den tilbakemeldingen?
Da hadde jeg kanskje fortsatt gått rundt og laget irritasjon for den andre – uten å vite det.
“Hvis du ikke får ærlige tilbakemeldinger – går du glipp av speilet som viser deg hvem du faktisk er i relasjon med andre.”
Du har tre valg – som vi ofte sier i programmet:
Den modige spør.
Den kloke lytter.
Den bevisste justerer.
Godt lederskap!
John Øyvind Livden
PS! Dersom du tenker at du har mye å vinne på å utforske og justere din egen lederatferd, vil jeg oppfordre deg til å ta en prat med meg. Det har du ikke noe å tape på! Book tid her
Bli med på epostlisten vår for å motta de siste nyhetene og oppdateringene fra Gullfjell.
Ikke vær bekymret, vi deler ikke dine data med noen.
50% Fullført
Legg inn dine data her, så setter vi deg på epostlisten vår. Du kan være helt trygg på at vi aldri kommer til å dele opplysningene dine med noen.